Generasjonshagen er et konsept utviklet av Trivselslaben AS, en sosial entreprenør spesialisert på folkehelse og lokalsamfunnsutvikling. Representanter fra NAV, Universitetet i Tromsø, Nasjonalforeningen for folkehelse og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse har bidratt i utviklingsprosessen. Prosjektet har støtte fra Innovasjon Norge.

Generasjonshagen skal være et privat barnehagetilbud, som i tillegg har en egen «base» for eldre, en flerbrukssal for fysiske og kulturelle aktiviteter, og andre interaktive områder. Generasjonsfokuset styrkes ved at også ungdommer inviteres inn, via skolene, som frivillige eller gjennom arbeidspraksis. Det er tenkt samskapende aktiviteter både på dag og kveldstid, i samarbeid med frivilligheten, sosiale entreprenører og det offentlige.

Generasjonshagen skal fungere som et utviklingssenter og en arbeidsplass der barn, ungdom og eldre opplever mestring, trivsel og tilhørighet gjennom felles arbeid, opplevelser og aktivitet. Her samles flere generasjoner, brukergrupper og tjenester under samme tak. Det skal skape en dynamikk som gir flere muligheter og bedre ressursbruk enn om disse står hver for seg. De ulike satsingene henger tett sammen og styrker hverandre.

Nytte for individet

Nytte for samfunnet

Barna• Økte muligheter for aktiviteter og opplevelser gjennom samvær med andre generasjoner.
• Bredere grunnlag for læring og dannelse gjennom samhandling med og påvirkning fra ungdommer og eldre.
• Barn med en forståelse av hva det innebærer å bli «gammel» og som blir ordentlig kjent med eldre får økt empati for eldre, og det former deres holdninger og prioriteringer som voksne.
• Større mulighet enn senere i livet til å «så» interesse for omsorgsarbeid blant gutter, som kan bidra til å øke status og utjevne kjønnsforskjeller i omsorgsyrker.
Ungdommen• Mulighet til å kunne delta i sosiale sammenhenger uten å møte sosialt forventningspress.
• Oppleve det å mestre omgang med voksne.
• Oppleve mestring gjennom å løse oppgaver med hjelp og støtte fra voksne.
• Styrke selvbildet gjennom erfaringen med å være «helten» til de mindre barna.
• Kan bidra til å motvirke frafall, marginalisering og utenforskap.
• Flere unge som er bedre mentalt rustet til å takle overgangen til voksenlivet og klarer seg selv.
• Skape interesse for frivillig arbeid og helse og omsorg som yrkesvalg.
De yngste eldre• Mykere overgang til pensjonisttilværelsen, motvirke passivitet gjennom meningsfylte aktiviteter i hverdagen.
• Skape grunnlag for en god aldring ved å opprettholde et høyt aktivitetsnivå.
• Styrke selvfølelse og mestring ved å bidra og være til nytte for andre.
• Eldre som blir mer bevisst på og bedre rustet til å ta ansvar for egen helse og trivsel.
• Styrke rekrutteringsbasen for frivillig arbeid.
• Eldre som ikke «drar opp stigen» etter seg, men involverer og interesserer seg for den oppvoksende generasjonen og deres utfordringer i dag og i fremtiden.
De eldste eldre• Få hjelp til å løse en del praktiske oppgaver i hverdagen.
• Redusere ensomhet og kjedsomhet og leve et mer innholdsrikt liv.
• Styrke troen på og evnen til å kunne klare mest mulig selv, slik at det daglige funksjonsnivået blir best mulig.
• Kan bidra til at flere eldre klarer seg bedre uten omfattende offentlige helsetjenester.
• Kan bidra til at flere eldre kan bo hjemme lengere og dermed lette på behovet for institusjonsplasser.